Våre kunstparker
Virtuelle kunstpark av Connected.ART
Den virtuelle kunstparken på Sjøholmen dekker et nydelig uteområde langs kysten på hele 45.000 kvm og drives av det norske selskapet Connected.ART. Det meste av parken er utendørs, men også inne på Sjøholmen kunst og kulturhus finnes bilder som blir levende når man ser på dem. Den usynlige kunstparken blir synlig og levende ved å laste ned applikasjonen Connected.ART.
Både APP og selve utstillingen er gratis!
Takk til våre fantastiske sponsorer:
Sjøholmen Kulturhus AS
NBX (Norwegian Block Exchange)
Bærum kommune
Den virtuelle kunstparken består av både permanente og midlertidige kunstneriske elementer, og vil være i kontinuerlig utvikling i årene som kommer.
En slags Pokémon-GO kunstopplevelse for både voksne og barn.
Velkommen til en ny type kunst og naturopplevelse!
Spilleliste
Kunsten og installasjonene er utarbeidet av kunstnere fra hele verden…
Gustav Vigeland – Tre smilende piker (Three smiling girls)
Marjan Mobhaddam – Gliched Fae
Björg Thorhallsdottir – The biggest risk is not to take the risk
Dogulas LaMarche – “Artist Room”
Cathrine Knudsen – Soundless
Elisabeth Helvin – Deep Time
Imad Alwahibi – Tide.Voyage
Julie Jacobsen – Nei (No is a complete sentence)
Ronny Bank – Trooper.Love
Eddy Lee – Intersection
Eirik Jarl Trondsen – Faith
Maria Maaneskiold – Let’s destroy our selves for profit
Berglind Rögnvaldsdottir – Hear the Earth Beat
Line With – Wired.Portrait, Helena
SemanticFool – Blue eyes trapped in Koons Flower
Steffen Jansen – See reality in life or die inside yourself
Og flere….
Undervanns skulpturpark
Om Jason Taylor (f. 1974):
- Oppvokst på ulike steder i Europa og Asia.
- Brukte mye av barndommen på å utforske korallrev i Malaysia.
- Uteksaminert fra London Institute of Art med tittelen BA Honours in Sculpture i 1998.
- Jobbet som dykkerinstruktør i 17 år og vunnet priser for sine undervannsfotografier.
- Lagde sin første undervannspark i 2006.
– Jeg vil bevisstgjøre oss hva vi er i ferd med å ødelegge, samtidig som skulpturene faktisk har en stor fysisk påvirkning på havmiljøet der de plasseres ut,. Jeg trodde aldri dette skulle bli så stort, denne ideen min på begynnelsen av 2000-tallet. Sier den engelske kunstneren Jason Taylor som i løpet av ti år har fått presseoppslag verden over med sitt unike øko-kunstprosjekt
Vannet rundt Sjøholmen går fra brunt muddervann øverst, til lag av grønt til gult og en temperatur som faktisk er varmere nærmere bunnen.
Det vil være mulig å fridykke blandt skulpturene under og over vann.
Om Jason Taylors undervannskunst
Den britiske kunstneren Jason Taylor har oppnådd stor suksess med sine undervannsskulpturer og prosjekter. Hans siste prosjekt åpnet på Lanzarote februar 2016 med 300 skulpturer 14 meter under vann som vil være ferdig i 2017, og er dermed Europas første undervannsmuseum. Han fikk raskt 70 millioner treff på Internett og avisoverskrifter i de fleste land. Han har aldri før vært i Norden, og utarbeider nå skisser for et skulpturprosjekt på Sjøholmen.
En av installasjonene på Lanzarote heter «Raft of Lampedusa», og skildrer den pågående flyktningkrisa i Europa. Skulpturen er av en gummibåt med mennesker i alle aldrer, og skal referere til den franske maleren Théodore Géricaults maleri: «The Raft of the Medusa». Taylors verk er laget av PH-nøytral marin sement, og vil inngå i den naturlige biotopen i havet.
Ifølge kunstneren er ikke verket ment som noen hyllest eller et minnesmerke over alle livene som har gått tapt under flukten over havet. Det er heller en påminnelse om det kollektive ansvaret alle har i det som nå er et globalt samfunn.
I 2013 laget Taylor 500 menneskeskulpturer av sement og senket dem ned på Mexicos havbunn. Målet var at de skulle forvandles til kunstige korallrev.
– For meg symboliserer statuene balansen mellom tap og håp, sa Taylor til magasinet KUNST i 2013.
– Jeg formet dem som mennesker for å vise den dype tilknytningen mellom oss og naturen. Flere av miljøproblemene våre, og særlig de som er tilknyttet havet, er globale. Ved å bruke figurativ kunst på denne måten når jeg emosjonelt frem til enda flere, ved at de setter livene sine i kontekst og bryr seg om verden rundt seg. Skulpturene blir en permanent del av det marine miljøet og vil derfor endre utseende over tid, men siden vi kjenner formen av menneskekroppen så godt, vil det selv etter hundrevis av år være mulig å se hva det engang var.
Nesten alle statuene er formet etter levende modeller, noe som sees i de naturtro ansiktsuttrykkene og stillingene. Først støper Taylor en negativ form av gips, direkte på menneskekroppen. Fra den lager han en silikonform som han fyller med vannbestandig sement. Denne typen sement er 20 ganger hardere enn vanlig sement og er laget for å tåle vann. I tillegg har den ingredienser som gjør den ph-nøytral, slik at korallene kan blomstre på den. Sementens holdbarhet er avgjørende, siden det kan ta opptil 100 år før et kunstig korallrev er ferdig utviklet. Til slutt monterer han statuene fast til en base og senker dem ned på havbunnen ved hjelp av en kran. Der drilles de fast for å ikke løsne ved havstormer.
I tillegg til skulpturene støper han gjenkjennelige hverdagsgjenstander som møbler, biler, mat og hus, som rammer statuene inn i små fortellinger. Man kan se en mann som sitter ved skrivebordet sitt eller et pådekket spisebord med fruktfat og ferdigspist fisk. Mange av verkene er allerede godt dekket med flotte koraller.
