Jeg flyttet inn i atelieret mitt her på Sjøholmen i begynnelsen av april i år. Med på flyttelasset var mange lerreter. De fleste helt blanke, noen påbegynte og noen ferdige. Så viste det seg at bilder jeg hadde trodd var ferdige slett ikke var det når jeg så de med nye øyne i nye omgivelser. For eksempel er bildet som heter Blond blonde signert 2018, men ble jobbet videre med og framsto som ganske nytt i løpet av den første uka i mai i år. Blåne var opprinnelig en kameleon. Kanskje Metamorfose hadde vært et bedre navn på denne utstillingen?
Jeg har dessuten tatt fram oljefargene igjen etter å ha jobbet hovedsakelig med akryl de siste årene. I det hele tatt har jeg fått en ny giv etter å ha flyttet inn her på Sjøholmen. Kanskje utstillingen burde hett det i stedet? Ny giv! Ikke nok med det så åpnet det seg ganske plutselig denne muligheten for å vise fram smakebiter av hva jeg har gjort og hva jeg er i gang med. En skikkelig kickstart. Er det Kickstart utstillingen burde hett?
Når jeg er på Sjøholmen er døra til atelieret mitt innerst i andre etasje som regel åpen, så det er bare å kikke inn. Der jobber jeg videre med både blonder og fjas og mere til. Velkommen!
I moved into my studio here at Sjøholmen in early April this year. Among the things I brought with me were many canvases. Most of them completely blank, some partially started, and some finished. Then it turned out that paintings I had thought were finished were far from it when I saw them with fresh eyes in new surroundings. For example, the painting called Blond blonde (Blonde Lace) is signed 2018, but I continued to work on it and it appeared quite new during the first week of May this year. Blåne (Blue ridge?) was originally a chameleon. Perhaps Metamorphosis would have been a better name for this exhibition?
Furthermore, I have returned to using oil paints after primarily working with acrylics in recent years. Overall, I’ve been infused with new energy after moving in here at Sjøholmen. Maybe the exhibition should be called that instead? New Energy! Not only that, but quite suddenly, this opportunity to showcase glimpses of what I’ve done and what I’m working on opened up. A real kickstart. Should the exhibition be called Kickstart?
When I’m at Sjøholmen, the door to my studio at the far end of the second floor is usually open, so feel free to peek in. That’s where I continue to work on both lace and nonsense and more. Welcome!»
