Husets historie

SJØHOLMENS HISTORIE
Sjøholmen har vegger som puster av kultur. I middelalderen tilhørte Sjøholmen til gården Blommenholm, som igjen lå under Nesøyagodset. Opprinnelig stod det også en mølle her engang på 1600-tallet, og en liten husmannsplass. Fra 1872, da Drammens banen åpnet gjennom Bærum, kjøpte jurist Carl Herman Halvorsen Blommenholm, og solgte ut parseller. Halvorsen var også ordfører i Bærum.
I 1898 solgte han hele Blommenholm gården, unntatt Sjøholmen, der han flyttet inn i en nybygget sveitservilla. Halvorsen flyttet til Kristiania i 1907, og noen år senere ble villaen kjøpt av automobildesigneren, forretningsmannen og ingeniøren Hans Clarin Mustad. Han brukte også eiendommen til fruktforedling, og fikk bygget et badehus og stall. I 1920, etter en brann, ble villaen redesignet av arkitekt Arnstein Arneberg. Arnebergs originale kassette-tak i peisestuen finnes ennå, og hallen i ny-historisme-stil er nokså original med en håndskåret lysekrone fra denne tiden. Den gangen var interiøret i stuene og hallen preget av plysj, palmer og vridde møbler, den engelskinspirerte og moderne klunkestilen som også Dronning Maud innførte på Det kongelige slott.

An unusual toboggan, 1920
Jente i badestamp.

På veggene hang Tidemand og Gude og et vakkert portrett av Nathalia Mustad som var gift med Clarin. I Frankrike fikk de bygget et likt hus, i Duclaire (La villa Clarin MUSTAD), så de ikke skulle gå seg bort. Duclaire har også en gate oppkalt Clarin Mustads rue – og det sies at Fred Olsens båter tutet og heiste flagget hver gang de passerte dette stedet.
Clarin og Nathalia fikk 9 barn, der den ene døde som liten. I hagen fikk ingeniør Clarin laget en ekte jernbane. Han laget også vannski til barna, og de hadde en dukkestue som hadde kjøkken, stue og soverom! Det fortelles at moren og faren engang kom med sjøfly innover fjorden ved Sjøholmen, rett fra Paris. Clarin bygget også en av de første bilene i Norge: en sekseter (Giganten) og en en-seter: Egoisten. Den siste ble bygget da han var lei av haikere på veien inn til Kristiania. Mustad bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker.

På kveldene var huset fylt av musikk og artister. Ofte kom hele fiffen og sosieteten fra Kristiania på nachspiel etter konserter. Her skal verdensstjerner hatt konserter i mellomkrigstiden.
Sjøholmens hage strakk seg bortover dagen E18, og familien var selvforsynt med nesten alt. I hagen finner du dessuten «Mors trapp» opp til bysten av Nathalia Mustad. Du kan også finne en grop etter familiegravstedet, som ble flyttet til Ullern da kommunen kjøpte huset.
På låven, der Sjøskolen holder hus i dag, var det hester og på den andre siden en portnerbolig. I dette røde huset bodde komponisten Wolfgang Flagge. Tilbygget bak huset er fra hans barndom, der foreldrene måtte bygge på huset for å få plass til flygelet hans.
De gamle bestemødrene bodde på hvert sitt sideværelse på loftet. Og i tårnrommet hadde barna klasserom. Resepsjonen i dag var kontor og røkeværelse.

Det var Christen Mustad som overtok Sjøholmen i 1948 da faren døde. Han og Cathrine fikk 4 barn, som var de siste barna som vokste opp på Sjøholmen. Eiendommen ble solgt til Fred Olsen i 1970, men ble raskt etter dette solgt til Bærum kommune for en million kroner.

Om Hans Clarin Mustad:

Hans Clarin Hovind Mustad ble født i Vardal som sønn av Hans Mustad og Clara Laurentse Marie Henriette Mustad (født Hovind). Clarin giftet seg med Nathalia Fischer Schneider (1881–1936). I 1912 kjøpte han eiendommen Sjøholmen, mellom Høvikodden og Sandvika i Bærum. En av deres døtre, Elma Anne Lise, ble kjent som rytter, og giftet seg inn i Kielland-familien. Hans datter Clara giftet seg med Jacob Moestue, som hadde Kronprins Olav som forlover. Hans datter Nathalia, med klengenavnet Oja, var gift med Tomm Murstad fra 1941 til 1963.

Mustad tok middelskolen i Kristiania fra 1884 til 1888, og teknisk utdannelse i Trondhjem fra 1888 til 1889 og i Mittweida, Tyskland, fra 1889 til 1892. Han ble deretter leder for fabrikken Duclair i Frankrike. Sammen med sine fire brødre gikk han inn i farens selskap som ved det ble omdøpt til O. Mustad & Søn i 1905. Selskapet hadde i sin tid blitt etablert av hans oldefar og siden blitt holdt i familien. I 1875 hadde selskapet ekspandert med en ny fabrikk på Lilleaker i Kristiania, etterfulgt i 1889 av et støperi på samme sted så vel som en margarinfabrikk. I tillegg ekspanderte selskapet i utlandet. Da Hans Mustad døde i 1918 arvet hans sønner det største industriselskapet i Norge, med 2000 ansatte i Norge så vel som flere fabrikker i utlandet. Ekspansjonen fortsatte etter 1918, og selskapet ble til slutt verdens største produsent av fiskekroker. På tross av eierskapsendringen ble navnet O. Mustad & Søn beholdt. Etter Clarins død ble selskapet omgjort til aksjeselskap i 1970 og splittet i forskjellige avdelinger i 1977 og 1997.

 

Clarin Mustad var også involvert i den tidlige bilindustrien. Han reiste med bil første gang i 1892 i utlandet. Han hadde sin første biltur på norsk jord i 1906. På sin reise fra Kristiania til Aandalsnes passerte han flere hundre hester og stoppet motoren for ikke å skremme dyrene. Han ble lei av å benytte sveiv for å starte motoren så han fant opp et system hvor føreren kunne starte fra førersetet.

I 1917 stod han bak produksjonen av bilen Mustad. Det ble kun produsert ett kjøretøy, etterfulgt av et annet i 1935. Den første bilen var et veldig stort kjøretøy med seks hjul, med klengenavnet giganten, den andre var et lite kjøretøy med kun ett sete, med klengenavnet egoisten. Det første kjøretøyet var utstyrt med hovedlys som fulgte med forhjulenes bevegelse til høyre og venstre, noe som ble mer vanlig senere. Denne bilen var med på en bilutstilling i Paris i 1922. “Egoisten” er stilt ut på Norsk Teknisk Museum i Oslo.

I tillegg kjøpte Clarin Mustad den første bilen i Norge, en Benz & Cie. Phaeton-bil som ble importert i 1895. Da den ble tatt ut av trafikken gav han den til interesseorganisasjonen Kongelig Norsk Automobilklub i 1929 og den er nå utstilt på Norsk Teknisk Museum.

Mustad ble dekorert med Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1911.